søndag 6. september 2009

East africa cup

Et uvisst antall ungdom stormer banen i det ballen går i mål og dommeren blåser i fløyta. En 4 dagers fotballturnering er avgjort. Gullpokalen har utløst en enorm glede for de mange ungdommene på en fotballbane i enden av Kilimanjaro! Det er sommer, det er sol, det er East African cup og det er gull til uganda!
I juni var jeg tilbake, tilbake til landet som ifjor var mitt hjem, tilbake til den steikende sola, de humpete veiene, gjestfriheten, vennene og gleden i de små ting. Hovedmålet mitt for turen var East Africa cup i Moshi, en sjarmerende tanzaniansk by ved foten av afrikas høyeste fjell. East Africa cup er en fotballturnering med over 1000 øst afrikansk barn og ungdom som blir arrangert i juni hvert år. East Africa cup kan på mange måter sammenlignes med Norway cup, men strekker seg litt lenger. Det er ikkje fotball som er det viktigste, det er rammen rundt. Hver morgen er det seminar hvor alle spillerne deltar, de lærer om HIV/AIDS, miljø, ledertrening, konfliktløsning osv. Dette er viktig kunnskap som ikke blir undervist på skolen, dessuten har mange av spillerne aldri gått på skole. Det er nemlig ikkje bare overklassen som møtes på denne cupen, det mixen av klasser, stammer, nasjonaliteter osv. Men det er vanskelig å se forskjellen, for på en fotballbane er alle like. Fotballen blir brukt som et verktøy for utvikling , fotballbanen er en plattform hvor alle er det samme, hvor alle kan få vise seg frem og hvor fordommer blir brutt ned, og det er her mye av forskjellen fra Norway cup ligger. Slagordet til East Africa cup er ”styrke ungdom gjennom sport.” Fotball samler ungdom og gjennom seminar får de viktig kunnskap, de lærer om andre kulturer, på kveldene er det kultur kvelder, her er det risting og shaking og tromming og dansing som for en nordmann ser umulig ut. Moses er 13 år og fra uganda, hanog laget hans ankom Moshi etter en 25 timers lang busstur.. Det er første gang han er utenfor Uganda, og mange i hjembyen han har aldri vært lenger enn nabobyen, han gleder seg til å komme hjem og fortelle om alt han har lært og opplevd.
Men selv om east african cup er mer enn en fotballturnering er vinnerinnstinktet høyt og gullpokalen betyr mer enn man aner. Ved første øyekast ser lagene i finalen ut som hvilke som helst ungdom. Kjenner du de vet du at det ene laget kommer fra nord uganda, stedet hvor det fortsatt er uro, hvor utallige barn har vært barnesoldater. Laget de spiller mot er barn fra slummen i nairobi. Kanskje er det ikkje så rart med denne voldsomme gleden, dansinga tromminga som utspiller seg denne ettermiddagen. Som en eks ugander skal jeg ikkje nekte for at jeg heiv meg med i feirnga.
Etter 5 hektiske dager er det et ukjent antall busser som triller ut fra moshi med retning hele øst afrika. Om ikkje alle har med seg en gullpokal i bagasjen er det ingen tvil om at bagasjen til de fleste er tyngre. Mens bussene ruller avgårde, og mange av barna reiser hjem til sine primitive hjem, setter jeg meg på flyet til norge. Jeg skal hjem til mamma og pappa, hjem til et stort hus på et trygt sted. Mine tanker går til de som ikkje har noe å reise hjem til, til dem som jeg løp side om side med dagen før. Men jeg håper og tror at hendelser som eacup har vært med å gidd de noe. Fotball styrker ungdom og gir mange et lys i tunnelen. Vi aner ikkje hvor heldige vi er, vi har all grunn til å feire. Vi har vunnet gull hver eneste dag!

mandag 25. mai 2009

Leseleseleseleselese

Da jeg var liten var Sigrun mitt andre hjem. Jeg ble større og Ingrid og hennes kjellerstue i Grimstad ble mitt andre hjem! Jeg ble enda litt større og Nordfjord ble mitt andre hjem! I fjor var Uganda mitt andre hjem! Og nå har e innsett at Blindern er blitt mitt andre hjem. Dag ut og dag inn sitter jeg på den grå lesesalen eller overfylte kantina. Jeg diskuterer signifikanttesting over lunsjen. Jeg har kollokvie hvor vi diskuterer alt fra territorier, globalisering og nasjonalstater til phonemes, plosives og syllables. Jeg har innsett at jeg er blitt voksen, jeg er blitt universitetsstudent. Det er mai måned, det er eksamenstid...Men om 4 dager er det over...da vender jeg tilbake til mitt vanlige hjem, og mine bein skal ikkje settes på blindern på leeenge...
Det er i sånne eksamenstider man får lyst til å gjøre alt man ikkje gjør til vanlig! Det har resultert i rydda rom (!) øving på fiolin og ikkje minst blogging! Så noe godt kommer det jo ut av det, og forhåptentligvis er jeg jo blitt litt smartere også da..

Jeje, til alle dere som leser eksamen! Lykke til! E vet hvordan dere har det! Men tenk på det at jo mer dere leser jo bedre blir det med sommerferie! Det er ihvertfall min filosofi, og jeg tror den er sann. Også er det jo en egen liten sjarm med lange kvelder på lesesalen også da...

Over og ut=)

tirsdag 14. april 2009

En liten påskeekspedisjon!

Det var en gang 5 jenter som skulle på ski,

de skulle på tur på haukeli!

I begynnelsen var de fem,

men etter to dager måtte 3 dra hjem!

Men Ingvild og Kristin var ikke klar til å dra,

"vi skal ikkje turen til Hovden ta?"


Kart ble kjøpt inn og gnagsår plastra,

og de koste seg med sursild nå de rasta!

Turen var egentlig en tredagers tur,

men Ingvild hun var veldig lur,



vi skal ikke ta den turen på to?

Jo, svarte Kristin, men inni seg hun lo.

Da de begynte var det et heftig vær,

men det blåste heldigvis ikke gjennom deres gore-tex klær.

Oppover gikk det også, ja mer enn de trodde.

hele tiden de mot toppen glodde.

Men plutselig sa vinden stopp,

og i neste øyeblikk var de på topp.


Sola strålte og utsikten var stor,

de måtte være på det vakreste sted på denne jord.

Energien steg og humøret med,

og plutselig de på første hytte rant ned.

De bestemte seg fort for å gå til neste,

sola gjorde at de glemte dårlig feste!

Det var som å være i drømmeland,

alene på vidda i solnedgang!

Lyserød fjell og kvikk lunsj det ble,

og plutselig kunne de neste hytta se!

Neste dag var humøret på topp,

og veien til Hovden gikk i full galopp!

Kiwi ble stormet av to jenter så glade,

de hamstra cola og sjokolade!

Dermed var det bare å seg på bussen sette,

ingen tur kan slå dette!

Alle mine venner ikke bare sitt og stur,

Ingvild min kjære takk for verdens beste tur=)



Her er altså da min kjære turpartner Ingvild, med turens store redning. En stor takk rettes til sursilden! ingen over ingen ved siden, må ha den, bare må ha den!




Real turmat! Rett og slett bare heilt utrolig godt og enkelt! Ser kanskje litt skeptisk ut, men det skyldes at fotografen brukte litt lang tid og smilet stivna liksom litt da...


tirsdag 27. januar 2009

Godt nytt år...bedre sent enn aldri!!

Kalenderen viser 29 januar 2009! Tia flyr, 2008 er forbi!
2008, et år fullpakka med opplevelser! Jeg føler at før jeg kan fortsette på denne bloggen, må jeg komme med en oppsummering av 2008! Det er ihvertfall det alle bloggevennene mine har gjort!
Året begynte på den norske skolen i Kenya, og fortsatte i uganda! (jeg skal ikke skrive så mye om Uganda, for det har jeg snakka nok om, men vil dere ha alle detaljene finnes fortsatt kristiniuganda.blogspot.com) I mai forlot jeg afrikas perle, og hadde 6 herlige uker på Hald og Birkeland, før jeg igjen satte kursen mot Uganda, og denne gangen også Tanzania, hvor jeg var med på CHRISC sin fotballturnering: East Africa Cup! E storkoste meg!
Resten av sommeren ble tilbragt på leirer, i brylluper og i sveits, mitt 3. hjemland(eller noe sånn)
I august ble jeg universitetsstudent, seriøse greier... Oslo var byen og solkroken stedet!

Våren 08 opplevde jeg Uganda, høsten 08 var tia for å oppleve Norge! Bergen, Stavern, Tromsø, Finnamark(og alt det innebærer) og Trondheim ble besøkt, og jeg gav meg selv prisen for Årets forurensningssvin! Men spennende var det jo...
Årets siste dag ble brukt som den seg hør og bør: På ski!! Det ble en fantastisk avslutning på et himla bra år!!
(føler denne oppsummeringa høres ut som sånn familiebrev man får til jul, " Ole er blitt stor gutt og vært på sin første tur uten mor og far, mens jeg har har fått mulighet til å se større deler av norge"...skjønner?...menmen, jeg liker sånne brev jeg..)

Men nå er det 2009, og jeg tror 2009 blir bra! Det har ihvertfall begynt bra. Med ski, skøyter, bålturer, familie, venner, Sigrun&Bjarne, Scotland Yard(spillet har fått sin renessanse hos meg), samfunns geografi og oslo!

Jaja, det var det! Fortsettelse følger...en vakker dag!
Ha en herlig dag, et godt nytt år og kos dere i snøen! Vi vet ikke hvor lenge vi har den...

(Hadde egentlig lasta opp en del bilder også, til å kryddre dette innlegget litt...men etter flere forsøk gir jeg opp...bilder er tydeligvis imot meg på denne bloggen, alt bare klikker, jaja, neste gang kanskje...)