fredag 20. august 2010

"A whole new world"

Taxien ruller inn på campus, det er Disney på full guffe i bilen, apekatter hopper i veien, og på utsiden av internatet mitt løper det en bavian. Det er en uke siden jeg forlot Norge, et døgn siden jeg forlot Kampala. Begge deler virker fjernt, dette er noe helt annet. Man snakker om Afrika som om det skulle være et land uten forskjeller, så feil kan man ta!

Forandring fryder sies det. Jeg tror det stemmer. Jeg skal ærlig innrømme at å forlate Norge denne gangen var på kanten til litt trist, en fantastisk sommerferie var plutselig over, og jeg var den første som forlot Birkeland. Da jeg noen timer senere vandret usynlig rundt blant burkaer og turbaner på Istanbul international airport, lurte jeg virkelig på hva jeg drev med. Men i det øyeblikket jeg fløy inn over Uganda i solnedgang og ble ønsket velkommen av en skinnende lake Victoria var jeg ikke i tvil, dette var riktig avgjørelse. På kontoret ble jeg nesten klemt flat, utspurt om familien og overøst med komnetarer om at jeg var blitt tynn, tykk, hvitere, brunere, og: Smartere!! Hehe. Jeg hadde noen fantastiske dager i Kampala. Jeg fikk være med på forbredelsene og starten på CHRISC National Camp ( Ugandas svar på arena), fikk besøk av min gamle nabo, fikk klemt litt på alle ungene i Kasubi, snakket luganda på markedet og stappet i meg all den herlige maten. Tia i Uganda gikk så alt for fort, og nok en gang måtte jeg reise...

Men Tanzania er slett ikke så verst, på tross av at alle snakker swahili, og de snakker mye og fort!! Det er varmt, men ikke for varmt! Vi har trær i ”hagen”, med lianer vi kan slenge oss i. Det tar ca. 30 og komme seg til stranden (som ser ut som paradis), vi er en herlig miks av europeere og afrikanere som bor på samme internat. Det er akkurat nok african time til at ingen ting er stress, men av vi fortsatt ikke har begynt å kjede oss.
Det er forskjellene som gjør at hver dag er ny og spennende. Likevell er maten, gleden og gjestfriheten blant menneskene den samme, og det er vel det som gjør at jeg virkelig liker afrika.

Bilder kommer en vakker dag, men internett er ikke helt som det norske, så da må jeg sette av litt mere tid!
Hei så lenge=)

6 kommentarer:

Anonym sa...

Høres jo egentlig ut som om du har det ganske greit, og det er godt å vite, selv om du selvfølgelig er savnet her i kalde Norge:) Jeg vil gjerne ser bilder:) -anne

Anonym sa...

Ai, ai, ai... Høyrtes kult ut å vere student i Dar. 30 meter, minutter eller kilometer unna stranda?
Sjølv er eg rundt 30 timer unna ei strand. Kult det også.
Blogg meir og masse enn meir!

Anonym sa...

Høres fantastisk ut, Kristin! Jeg er sikker på at du både har blitt brunere og "smartere". Nå får du plutselig et helt afrikaliv uten oss, men det er vel bra det og. Jeg ville ikke si det på meldinga, men siden jeg nå vet at du har det så fint, så kan jeg fortelle at vi hadde himmelsk mislykka au ikveld:) I solkroken ble det høst over natta, så stanrdliv og sol høres herlig ut, nyt det alt du kan!

Friendly regards from Liz

Eirik sa...

Hurra for oppdatering! Bra å høre du har det fint. Livet i Oslo er også ganske fint, men sikkert ikke like bra som i landet Afrika. Hils bavianene fra meg:)

Margrethe sa...

å hurra hurra hurra:) det høres kjempespennende ut der du er, og det høres ut som om du koser deg! Det gjør meg kjempeglad!!!! Gleeeder meg til å se bilder! Kjempeklem:)

Kristian Børve Ask sa...

Du har det sikkert greit der, Kristin, men det blir liksom ikke like fresht og eksotisk som vårt uoppdagede broderland i sør, Dänemarken. Her snakker de like uforståelig som i den dypeste jungel, og spiser de rareste vellagrede oster som smaker fryktinngytende. Likevel er det et flott folk!
Kos deg videre!