fredag 24. september 2010
onsdag 22. september 2010
Studentlivet
Ordet student har nesten samme betydning her og i Norge. Masse å lese, og mye sosialt man ikke vil gå glipp av. Men forskjellen her er at selv om det er masse og lese, og mye og gjøre er african time så innprentet i alt man gjør, at det skal mye til før man begynner å stresse. Vi begynte forelesningene våre for fullt forrige uke. Noen av foreleserne har vært på ferie frem til nå, så vi har hatt en ganske rolig start, men nå er alt og alle på plass. Forelesningene er ganske like på de jeg er vant med i Norge, det vil si foreleseren snakker og vi tar notater.
Men forbredelsene er ganske så ulike. Pensumbøker er nemlig et fremmedord. I noen fag har vi fått pensumliste, men bøkene finnes ikke i bokhandelen og det er maks et eksemplar på biblioteket. Læreren er den eneste som har boka, så alle må kopiere av hans bok, og dermed låne hverandres kopier. Og i noen andre bøker har vi ikke pensum i det hele tatt, her er det bare å prøve å finne stoff som kan være relevant...til eksamen tror jeg det er viktigst å kunne det som er sagt i timen. Men her teller bare eksamen bare 60 prosent. Hvordan vi oppfører oss i timen, og diverse prøver og fremføringer har også sin del av karakteren. Det er litt som vgs, men liker tanken på at ikke 3 timer på en eksamen skal karaktersette et helt semester arbeid.
Lesesalen er heller ikke helt som hjemme. Til nå har den vært mest på balkongen vår (med utsikt over havet), eller på en strand utenfor Dar es Salaam, evt på Zanzibar.
Jeg har klart å få fag som bare er på onsdager til fredager, det betyr: Langhelg og reising=) Forrige uke var vi på Zanzibar og feiret Id (slutten av Ramadan). Tusenvis av feststemte og overpynta muslimer feiret 4 dager til endes, med en grillfest jeg aldri har sett maken til. Zanzibar er forresten akkurat så fantastisk som alle guidebøker skal ha det til. Og jeg gleder meg allerede til å reise tilbake dit, når mine kjære foreldre kommer på besøk neste mnd.
Ellers går nå dagene sin gang. Sosialisering og henging på kveldene, farting i helgene, og studering på dagene. Good! (Hadde planer om å putte inn masse bilder, men fikk ikke tid. Jeg skal gjøre mitt beste i å få gjort det i morra)
For spesielt interesserte, her er en liste over fagene jeg tar:
African politics
African international relations and foreign policy
Beginners Swahili (har allerede hatt min første prøve…)
East african politics
Development perspectives in africa
Men forbredelsene er ganske så ulike. Pensumbøker er nemlig et fremmedord. I noen fag har vi fått pensumliste, men bøkene finnes ikke i bokhandelen og det er maks et eksemplar på biblioteket. Læreren er den eneste som har boka, så alle må kopiere av hans bok, og dermed låne hverandres kopier. Og i noen andre bøker har vi ikke pensum i det hele tatt, her er det bare å prøve å finne stoff som kan være relevant...til eksamen tror jeg det er viktigst å kunne det som er sagt i timen. Men her teller bare eksamen bare 60 prosent. Hvordan vi oppfører oss i timen, og diverse prøver og fremføringer har også sin del av karakteren. Det er litt som vgs, men liker tanken på at ikke 3 timer på en eksamen skal karaktersette et helt semester arbeid.
Lesesalen er heller ikke helt som hjemme. Til nå har den vært mest på balkongen vår (med utsikt over havet), eller på en strand utenfor Dar es Salaam, evt på Zanzibar.
Jeg har klart å få fag som bare er på onsdager til fredager, det betyr: Langhelg og reising=) Forrige uke var vi på Zanzibar og feiret Id (slutten av Ramadan). Tusenvis av feststemte og overpynta muslimer feiret 4 dager til endes, med en grillfest jeg aldri har sett maken til. Zanzibar er forresten akkurat så fantastisk som alle guidebøker skal ha det til. Og jeg gleder meg allerede til å reise tilbake dit, når mine kjære foreldre kommer på besøk neste mnd.
Ellers går nå dagene sin gang. Sosialisering og henging på kveldene, farting i helgene, og studering på dagene. Good! (Hadde planer om å putte inn masse bilder, men fikk ikke tid. Jeg skal gjøre mitt beste i å få gjort det i morra)
For spesielt interesserte, her er en liste over fagene jeg tar:
African politics
African international relations and foreign policy
Beginners Swahili (har allerede hatt min første prøve…)
East african politics
Development perspectives in africa
fredag 3. september 2010
Mambo!!
Tia flyr, jeg har plutselig vært i Tz nærmere 3 uker. Siden internett ikke er en hverdagslig gode blir det litt lenge mellom hvert blogginnlegg. Men det betyr egentlig bare at jeg er opptatt med gøyere ting !
Siden sist har jeg så vidt begynt med litt undervisning. Mange av foreleserene har fortsatt ferie, så det tar litt tid å komme igang. Men jeg synes egentlig bare det er digg med litt ekstra fri i starten. Det førte til at vi forrige helg tok turen til Arusha. Byen hvor masaiene vandrer rundt i gatene, hvor Mount Meru vokter, CHRISC Tz har hovedkontor, varmegradene er ganske få sammenlignet med Dar es Salaam, og stedet hvor jeg ble tilbudt aftenposten og DN av en gateselger. Og tro det eller ei, de hadde dagens avis...denne globaliseringen altså, hehe. (her hadde det passet med en ”faktaboks”, men det skal jeg spare dere for) Vi hadde altså en flott langhelg i denne ”lille” byen. Vi fikk gått på fjelltur, handlet litt kurver til rommene våre og jeg møtte litt CHRISC folk, og tilfeldigvis min nordfjordvenn Nikko!!
Og vips, etter bare 10 timer på buss var vi hjemme i Dar es Salaam igjen ! Begynner virkelig å føle meg hjemme her altså. Spesielt etter vi fikk tildelt våre nye rom som vi skal ha resten av oppholdet. 8. etg uten heis var ikke mitt førstevalg, men da jeg så utsikten var jeg solgt! Vi har balkong og en fantastisk utsikt over halve Dar og havet!
I kveld skal vi nyte solnedgangen fra balkongen vår før det blir middag ute! I morra står stranda for tur. Livet på andre siden av ekvator er ganske så bra!
- Har fortsatt ikke hatt de store engelskene språktabbene, men swahilien svikter fortsatt litt... men jeg har nå lært forskjellen på å si: ”sove på bussen” og ”ligge med en geit”. Jaja, man lærer av sine feil!
Siden sist har jeg så vidt begynt med litt undervisning. Mange av foreleserene har fortsatt ferie, så det tar litt tid å komme igang. Men jeg synes egentlig bare det er digg med litt ekstra fri i starten. Det førte til at vi forrige helg tok turen til Arusha. Byen hvor masaiene vandrer rundt i gatene, hvor Mount Meru vokter, CHRISC Tz har hovedkontor, varmegradene er ganske få sammenlignet med Dar es Salaam, og stedet hvor jeg ble tilbudt aftenposten og DN av en gateselger. Og tro det eller ei, de hadde dagens avis...denne globaliseringen altså, hehe. (her hadde det passet med en ”faktaboks”, men det skal jeg spare dere for) Vi hadde altså en flott langhelg i denne ”lille” byen. Vi fikk gått på fjelltur, handlet litt kurver til rommene våre og jeg møtte litt CHRISC folk, og tilfeldigvis min nordfjordvenn Nikko!!
Og vips, etter bare 10 timer på buss var vi hjemme i Dar es Salaam igjen ! Begynner virkelig å føle meg hjemme her altså. Spesielt etter vi fikk tildelt våre nye rom som vi skal ha resten av oppholdet. 8. etg uten heis var ikke mitt førstevalg, men da jeg så utsikten var jeg solgt! Vi har balkong og en fantastisk utsikt over halve Dar og havet!
I kveld skal vi nyte solnedgangen fra balkongen vår før det blir middag ute! I morra står stranda for tur. Livet på andre siden av ekvator er ganske så bra!
- Har fortsatt ikke hatt de store engelskene språktabbene, men swahilien svikter fortsatt litt... men jeg har nå lært forskjellen på å si: ”sove på bussen” og ”ligge med en geit”. Jaja, man lærer av sine feil!
fredag 20. august 2010
"A whole new world"
Taxien ruller inn på campus, det er Disney på full guffe i bilen, apekatter hopper i veien, og på utsiden av internatet mitt løper det en bavian. Det er en uke siden jeg forlot Norge, et døgn siden jeg forlot Kampala. Begge deler virker fjernt, dette er noe helt annet. Man snakker om Afrika som om det skulle være et land uten forskjeller, så feil kan man ta!
Forandring fryder sies det. Jeg tror det stemmer. Jeg skal ærlig innrømme at å forlate Norge denne gangen var på kanten til litt trist, en fantastisk sommerferie var plutselig over, og jeg var den første som forlot Birkeland. Da jeg noen timer senere vandret usynlig rundt blant burkaer og turbaner på Istanbul international airport, lurte jeg virkelig på hva jeg drev med. Men i det øyeblikket jeg fløy inn over Uganda i solnedgang og ble ønsket velkommen av en skinnende lake Victoria var jeg ikke i tvil, dette var riktig avgjørelse. På kontoret ble jeg nesten klemt flat, utspurt om familien og overøst med komnetarer om at jeg var blitt tynn, tykk, hvitere, brunere, og: Smartere!! Hehe. Jeg hadde noen fantastiske dager i Kampala. Jeg fikk være med på forbredelsene og starten på CHRISC National Camp ( Ugandas svar på arena), fikk besøk av min gamle nabo, fikk klemt litt på alle ungene i Kasubi, snakket luganda på markedet og stappet i meg all den herlige maten. Tia i Uganda gikk så alt for fort, og nok en gang måtte jeg reise...
Men Tanzania er slett ikke så verst, på tross av at alle snakker swahili, og de snakker mye og fort!! Det er varmt, men ikke for varmt! Vi har trær i ”hagen”, med lianer vi kan slenge oss i. Det tar ca. 30 og komme seg til stranden (som ser ut som paradis), vi er en herlig miks av europeere og afrikanere som bor på samme internat. Det er akkurat nok african time til at ingen ting er stress, men av vi fortsatt ikke har begynt å kjede oss.
Det er forskjellene som gjør at hver dag er ny og spennende. Likevell er maten, gleden og gjestfriheten blant menneskene den samme, og det er vel det som gjør at jeg virkelig liker afrika.
Bilder kommer en vakker dag, men internett er ikke helt som det norske, så da må jeg sette av litt mere tid!
Hei så lenge=)
Forandring fryder sies det. Jeg tror det stemmer. Jeg skal ærlig innrømme at å forlate Norge denne gangen var på kanten til litt trist, en fantastisk sommerferie var plutselig over, og jeg var den første som forlot Birkeland. Da jeg noen timer senere vandret usynlig rundt blant burkaer og turbaner på Istanbul international airport, lurte jeg virkelig på hva jeg drev med. Men i det øyeblikket jeg fløy inn over Uganda i solnedgang og ble ønsket velkommen av en skinnende lake Victoria var jeg ikke i tvil, dette var riktig avgjørelse. På kontoret ble jeg nesten klemt flat, utspurt om familien og overøst med komnetarer om at jeg var blitt tynn, tykk, hvitere, brunere, og: Smartere!! Hehe. Jeg hadde noen fantastiske dager i Kampala. Jeg fikk være med på forbredelsene og starten på CHRISC National Camp ( Ugandas svar på arena), fikk besøk av min gamle nabo, fikk klemt litt på alle ungene i Kasubi, snakket luganda på markedet og stappet i meg all den herlige maten. Tia i Uganda gikk så alt for fort, og nok en gang måtte jeg reise...
Men Tanzania er slett ikke så verst, på tross av at alle snakker swahili, og de snakker mye og fort!! Det er varmt, men ikke for varmt! Vi har trær i ”hagen”, med lianer vi kan slenge oss i. Det tar ca. 30 og komme seg til stranden (som ser ut som paradis), vi er en herlig miks av europeere og afrikanere som bor på samme internat. Det er akkurat nok african time til at ingen ting er stress, men av vi fortsatt ikke har begynt å kjede oss.
Det er forskjellene som gjør at hver dag er ny og spennende. Likevell er maten, gleden og gjestfriheten blant menneskene den samme, og det er vel det som gjør at jeg virkelig liker afrika.
Bilder kommer en vakker dag, men internett er ikke helt som det norske, så da må jeg sette av litt mere tid!
Hei så lenge=)
lørdag 7. august 2010
On the road again!
"Skolestart", ordet lyser mot deg fra alle butikkvinduene.
Sommeren er på hell, og snart er det tilbake til strieskjorta og havregrøten (som pappa sier), eller lesesalen som jeg sier!
Men, det er ikke hvilken som helst lesesal! I'm going to africa!
De neste 5 mnd skal jeg surre rundt på et universitet i Tanzia, i kystbyen Dar es Salaam.
Med 30 grader, sol og strender over alt, tror jeg studiestarten skal gå ganske greit!
Jeg står for bloggskriving, dere for kommentarene :)
Roen senker seg over Birkeland, bagasjen er pakka (uten at jeg har stressa) og snart venter mammas hjemmelaga dessert. I morgen går turen til oslo, i "min" kjære Audi. Klokka 1600 forlater jeg Norge for denne gang! Jeg gleder meg!
-over og ut-
Sommeren er på hell, og snart er det tilbake til strieskjorta og havregrøten (som pappa sier), eller lesesalen som jeg sier!
Men, det er ikke hvilken som helst lesesal! I'm going to africa!
De neste 5 mnd skal jeg surre rundt på et universitet i Tanzia, i kystbyen Dar es Salaam.
Med 30 grader, sol og strender over alt, tror jeg studiestarten skal gå ganske greit!
Jeg står for bloggskriving, dere for kommentarene :)
Roen senker seg over Birkeland, bagasjen er pakka (uten at jeg har stressa) og snart venter mammas hjemmelaga dessert. I morgen går turen til oslo, i "min" kjære Audi. Klokka 1600 forlater jeg Norge for denne gang! Jeg gleder meg!
-over og ut-
søndag 6. september 2009
East africa cup
Et uvisst antall ungdom stormer banen i det ballen går i mål og dommeren blåser i fløyta. En 4 dagers fotballturnering er avgjort. Gullpokalen har utløst en enorm glede for de mange ungdommene på en fotballbane i enden av Kilimanjaro! Det er sommer, det er sol, det er East African cup og det er gull til uganda!
I juni var jeg tilbake, tilbake til landet som ifjor var mitt hjem, tilbake til den steikende sola, de humpete veiene, gjestfriheten, vennene og gleden i de små ting.
Hovedmålet mitt for turen var East Africa cup i Moshi, en sjarmerende tanzaniansk by ved foten av afrikas høyeste fjell. East Africa cup er en fotballturnering med over 1000 øst afrikansk barn og ungdom som blir arrangert i juni hvert år. East Africa cup kan på mange måter sammenlignes med Norway cup, men strekker seg litt lenger. Det er ikkje fotball som er det viktigste, det er rammen rundt. Hver morgen er det seminar hvor alle spillerne deltar, de lærer om HIV/AIDS, miljø, ledertrening, konfliktløsning osv. Dette er viktig kunnskap som ikke blir undervist på skolen, dessuten har mange av spillerne aldri gått på skole. Det er nemlig ikkje bare overklassen som møtes på denne cupen, det mixen av klasser, stammer, nasjonaliteter osv. Men det er vanskelig å se forskjellen, for på en fotballbane er alle like. Fotballen blir brukt som et verktøy for utvikling , fotballbanen er en plattform hvor alle er det samme, hvor alle kan få vise seg frem og hvor fordommer blir brutt ned, og det er her mye av forskjellen fra Norway cup ligger. Slagordet til East Africa cup er ”styrke ungdom gjennom sport.” Fotball samler ungdom og gjennom seminar får de viktig kunnskap, de lærer om andre kulturer, på kveldene er det kultur kvelder, her er det risting og shaking og tromming og dansing som for en nordmann ser umulig ut. Moses er 13 år og fra uganda, hanog laget hans ankom Moshi etter en 25 timers lang busstur.. Det er første gang han er utenfor Uganda, og mange i hjembyen han har aldri vært lenger enn nabobyen, han gleder seg til å komme hjem og fortelle om alt han har lært og opplevd.
Hovedmålet mitt for turen var East Africa cup i Moshi, en sjarmerende tanzaniansk by ved foten av afrikas høyeste fjell. East Africa cup er en fotballturnering med over 1000 øst afrikansk barn og ungdom som blir arrangert i juni hvert år. East Africa cup kan på mange måter sammenlignes med Norway cup, men strekker seg litt lenger. Det er ikkje fotball som er det viktigste, det er rammen rundt. Hver morgen er det seminar hvor alle spillerne deltar, de lærer om HIV/AIDS, miljø, ledertrening, konfliktløsning osv. Dette er viktig kunnskap som ikke blir undervist på skolen, dessuten har mange av spillerne aldri gått på skole. Det er nemlig ikkje bare overklassen som møtes på denne cupen, det mixen av klasser, stammer, nasjonaliteter osv. Men det er vanskelig å se forskjellen, for på en fotballbane er alle like. Fotballen blir brukt som et verktøy for utvikling , fotballbanen er en plattform hvor alle er det samme, hvor alle kan få vise seg frem og hvor fordommer blir brutt ned, og det er her mye av forskjellen fra Norway cup ligger. Slagordet til East Africa cup er ”styrke ungdom gjennom sport.” Fotball samler ungdom og gjennom seminar får de viktig kunnskap, de lærer om andre kulturer, på kveldene er det kultur kvelder, her er det risting og shaking og tromming og dansing som for en nordmann ser umulig ut. Moses er 13 år og fra uganda, hanog laget hans ankom Moshi etter en 25 timers lang busstur.. Det er første gang han er utenfor Uganda, og mange i hjembyen han har aldri vært lenger enn nabobyen, han gleder seg til å komme hjem og fortelle om alt han har lært og opplevd.Men selv om east african cup er mer enn en fotballturnering er vinnerinnstinktet høyt og gullpokalen betyr mer enn man aner. Ved første øyekast ser lagene i finalen ut som hvilke som helst ungdom. Kjenner du de vet du at det ene laget kommer fra nord uganda, stedet hvor det fortsatt er uro, hvor utallige barn har vært barnesoldater. Laget de spiller mot er barn fra slummen i nairobi. Kanskje er det ikkje så rart med denne voldsomme gleden, dansinga tromminga som utspiller seg denne ettermiddagen. Som en eks ugander skal jeg ikkje nekte for at jeg heiv meg med i feirnga.
Etter 5 hektiske dager er det et ukjent antall busser som triller ut fra moshi med retning hele øst afrika. Om ikkje alle har med seg en gullpokal i bagasjen er det ingen tvil om at bagasjen til de fleste er tyngre. Mens bussene ruller avgårde, og mange av barna reiser hjem til sine primitive hjem, setter jeg meg på flyet til norge. Jeg skal hjem til mamma og pappa, hjem til et stort hus på et trygt sted. Mine tanker går til de som ikkje har noe å reise hjem til, til dem som jeg løp side om side med dagen før. Men jeg håper og tror at hendelser som eacup har vært med å gidd de noe. Fotball styrker ungdom og gir mange et lys i tunnelen. Vi aner ikkje hvor heldige vi er, vi har all grunn til å feire. Vi har vunnet gull hver eneste dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)